https://lastebil.no/aktuelt/nyheter/2025/ingelin-noresjoe-blir-naeringspolitisk-direktoer-i-nlf

Det ble en uvanlig ærlig morgen på Statens vegvesens frokostmøte om vekter og dimensjoner. Etter at NLF‑direktør Knut Gravråk tydelig beskrev hvordan dagens regelverk bremser både effektiv drift og klimaomstilling, kom bekreftelsen mange har ventet på: Statens vegvesen erkjenner at regelverket ikke lenger fungerer.

Elin Elisabeth Nordby fra SVV slo fast at systemet mangler helhet, sammenheng og logikk. Hun annonserte samtidig at et fullstendig arbeid med å forenkle og fornye hele regelverket er i gang. For en næring som lenge har sett hvordan selv opplagte løsninger, som 28 tonn på treakslet bil, møter unødvendige hindringer, var det svært etterlengtet å høre så tydelig tale.

– Vi må starte på nytt og ta grep. Vi har ingen helhetlig tilnærming til hva vi tillater, sa Nordby.

For mange i næringen forklarer dette hvorfor løsninger som fremstår som både logiske og trygge likevel er vanskelige å få gjennom. Et foreldet regelverk gjør rasjonelle valg unødvendig kompliserte, og det ble derfor godt mottatt med så tydelig tale fra Statens vegvesen.

Et bredt program med perspektiver fra hele sektoren

Møtet ga også et bredt innblikk i hvordan ulike aktører ser på utfordringene framover. Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland innledet møtet med å løfte betydningen av bedre fremkommelighet og mer kundeorienterte tjenester i Statens vegvesen. NLF‑direktør Knut Gravråk fulgte opp med en gjennomgang av næringens behov og hva som må på plass for at regelverket skal støtte både sikkerhet og klimaomstilling.

Jørgen Thaule fra Fornybar Norge pekte på hvordan energiskiftet skaper nye krav til veimyndighetene, mens Erlend Iversen fra Vestland fylkeskommune ga et viktig blikk på hvordan tunge transporter håndteres og prioriteres på fylkesveinettet. Avslutningsvis presenterte Statens vegvesen hvordan de nå er i gang med et arbeid for å forenkle regelverket.

– Vi forventer tydelige resultater

NLF‑direktør Knut Gravråk er positiv til signalene fra Statens vegvesen, og er klar på at næringen må involveres i det videre arbeidet.

– Vi ser nå fram til at forenklingsprosjektet virkelig kommer i gang, og har en klar forventning til at næringen får bidra aktivt inn i arbeidet. Så håper vi selvsagt at dette gir håndfaste resultater som gjør norsk lastebiltransport mer effektiv, klimavennlig og trafikksikker.

Konkurransene:

• 5012 Fosen nord 2026–2031
• 5003 Fosen sør 2026–2031
• 5008 Steinkjer 2026–2031

Følgende tilbydere leverte tilbud i én eller flere av konkurransene:
Mesta AS, Odd Einar Kne AS, Presis Vegdrift AS, Risa AS, Svevia Norge AS, Veidekke Industri AS og Aarstad Anlegg AS.

Byggherren vil nå gjennomføre kvalifikasjonsvurdering, evaluering av kvalitetskrav og kontrollregning av tilbudene. Trøndelag fylkeskommune forventer å kunne offentliggjøre resultatet av konkurransene i løpet av uke 7.

Tilbydere per kontrakt

5012 Fosen nord 2026–2031
• Mesta AS
• Odd Einar Kne AS
• Presis Vegdrift AS
• Risa AS
• Svevia Norge AS
• Veidekke Industri AS

5003 Fosen sør 2026–2031
• Mesta AS
• Odd Einar Kne AS
• Presis Vegdrift AS
• Risa AS
• Svevia Norge AS
• Veidekke industri AS

5008 Steinkjer 2026–2031
• Mesta AS
• Odd Einar Kne AS
• Presis Vegdrift AS
• Risa AS
• Svevia Norge AS
• Veidekke Industri AS
• Aarstad Anlegg AS

I tillegg ble 16 transportbedrifter anmeldt for ikke å ha levert inn lovpålagt dokumentasjon til Statens vegvesen. Dette er like mange som i 2024.

– Det kan være flere årsaker til at vi velger å anmelde. Det kan være grove brudd på kjøre- og hviletidsreglene og helt eller manglende internkontroll. Transportnæringen er en næring med sterk konkurranse. Vi vet blant annet at det forekommer sosial dumping i denne næringen. Derfor er det viktig at vi følger med, sier Kjetil Mansåker Wigdel, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Kjøre- og hviletidsreglene skal sørge for god trafikksikkerhet, bidra til å ivareta sjåførenes arbeidshverdag og gi like konkurransevilkår.

Større treffsikkerhet på kontrollene

17 prosent av de kontrollerte bedriftene ble anmeldt. Statens vegvesen bruker sin erfaring og kunnskap om bedriftene, kombinert med tips, til å plukke ut de bedriftene det er størst sannsynlighet for regelbrudd.

– Vi prioriterer å kontrollere de bedriftene der vi mener det er størst risiko for brudd på regelverket. Den høye andelen anmeldelser viser at vi tar ut de rette transportbedriftene til kontroll, sier Wigdel.

Statens vegvesen er også opptatt av å gi god informasjon og veiledning til transportbedriftene. Ofte er det manglende rutiner og oversikt som skaper problemene.  

– Transportbedriftene har ansvaret for å legge til rette for at sjåførene kan følge regelverket. Kjøre- og hviletidsreglene er like for alle sjåfører av tunge kjøretøy i transportnæringen. Vi har disse reglene for å unngå at trøtte og uopplagte sjåfører kjører på veiene våre, avslutter Wigdel.

Fakta om foretakskontroll: 

Når Statens vegvesen krever det, skal en transportbedrift som blir underlagt foretakskontroll, framvise data fra digitale fartsskrivere eller diagramskiver som viser sjåførenes kjøre- og hviletid. Bedriften må også dokumentere at de har foretatt regelmessige kontroller av sine sjåfører, og dokumentere avvik og overtredelser. De skal også framvise en oversikt over den registrerte arbeidstiden for arbeidstakerne.

I tillegg til arbeidstidsbestemmelsene kontrollerer Statens vegvesen i samarbeid med Arbeidstilsynet, blant annet at sjåførene har skriftlige arbeidskontrakter, fører timelister og mottar lønn. Vi gjør en samlet vurdering av resultatene før vi anmelder en transportbedrift.

Vinterdriften på riksveg 3 i Østerdalen har denne vinteren tidvis ikke vært tilfredsstillende. Nå tar Statenes vegvesen grep for å bedre kjøreforholdene.

Ujevn vinterdrift og økte forventninger til bar veg

– Det har vært ujevn kvalitet på vinterdriften flere ganger i vinter, sier seksjonssjef i Statens vegvesen, Marthe Tøsse Løvseth,

Rv. 3 er en vegstrekning som er mye brukt blant privatbilister og yrkessjåfører, og Statens vegvesen ser at riksvegen tidvis ikke fullt ut møter de forventningene både privatbilister og transportnæringen har til vinterføre.

– En tørr og kald vinter kan gi like gode kjøreforhold på vinterveg som på bar veg, men vi opplever en økende forventning om bar veg også om vinteren, forteller Løvseth.

Øker standarden og setter på flere ressurser

Statens vegvesen gjør nå flere tiltak for å bedre forholdene på riksvegen gjennom Østerdalen.

– Sammen med driftsentreprenøren vår, Mesta kommer vi til å legge til rette for bar veg oftere enn det driftskontrakten tilsier. Målet er å gjenopprette bar veg oftere og raskere etter værhendelser. Dette vil gi mer forutsigbare, tryggere og bedre kjøreforhold, sier seksjonssjefen.

For å klare dette, styrker Statens vegvesen nå bemanningen for de som følger opp driftskontrakten. I tillegg blir det et tettere samarbeid med Mesta, og Statens vegvesen kommer til å bestille ekstra tiltak når vær og føre gjør det nødvendig.

Tettere oppfølging og samarbeid

Fremover vil Statens vegvesen og Mesta samarbeide tettere i planleggingen av ulike tiltak langs vegen.

– I tillegg øker vi våre kontroller av vinterdriften og setter inn mer personell til å følge med på føreforholdene. Det betyr flere Vegvesen-ansatte langs riksveg 3 i vinter, forteller Marthe Tøsse Løvseth.

Mesta tok over ansvaret for driftskontrakten som riksveg 3 er en del av, i september i fjor.

– Vi har god og løpende dialog med Statens vegvesen. Mesta vil levere i tråd med de kravene som Statens vegvesen stiller, og justerer vinterdriften på riksveg 3 i tråd med forventninger fra vår kontraktspart, sier Harald Nisi, prosjektsjef for område Øst i Mesta.  

Tilpass farten til vinterføre

Selv om det har vært utfordrende vær- og føreforhold langs riksveg 3 så langt i vinter, må sjåførene også huske at de har et ansvar for å komme trygt frem.

– Det er vinter i Norge, og da kan vi ikke kjøre slik vi gjør om sommeren. Mange er veldig flinke til å tilpasse farten til vinterforholdene, men vi ser at noen fortsatt kjører altfor fort. Selv om det ser ut som svart asfalt i hjulsporene, er det ikke det samme som tørre sommerveger, sier Løvseth.

Dette gjelder også i områder med vegarbeid. Ved Fugleåsbekken på Kvikne, der det bygges ny bru, har det vært både uhell og nestenulykker fordi enkelte holder for høy fart.

– Selv om vi skil­ter tydelig, setter ned fartsgrensen og varsler med lys og reflekser, er det fortsatt noen som ikke senker farten. Det skaper stor fare for sjåførene selv, for andre trafikanter og ikke minst for de som jobber langs vegen, understreker Marthe Tøsse Løvseth i Statens vegvesen.

Syv menn og tre kvinner har mistet livet i trafikken i ni ulykker denne måneden.

– Det er vinter, og det kan være vanskelige og krevende kjøreforhold. Det høye antallet møteulykker tyder på at fører har mistet kontroll over kjøretøyet og kommet over i motgående kjøreretning, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Ranes understreker at dybdeanalysene av ulykkene ikke er gjennomført enda, og at det derfor er for tidlig å si noe om de konkrete medvirkende faktorene til ulykkene. Men hun påpeker at det har vært snø og isdekke i forbindelse med flere av ulykkene.

Vær oppmerksom på vær og føre

Ni av ulykkene skjedde i siste halvdel av januar, etter at vinteren kom for alvor over hele landet. 
– Om vinteren er det ekstra viktig å tilpasse farten og kjøringen etter forholdene, og selvsagt også å ha riktige og gode dekk på bilen, sier Ranes. Hun understreker at det er viktig å holde oppmerksomheten på veien og kjøringen.
– I tillegg til at veiene blir glatte, blir de ofte også smalere på grunn av brøytekantene. Da er det ekstra viktig å ha gode sikkerhetsmarginer.

Omkomne i trafikken i januar 2026:

Akershus: To omkommet, en fotgjenger og en i møteulykke
Buskerud: En omkommet i utforkjøring
Innlandet: En omkommet i møteulykke
Rogaland: To omkommet i møteulykker
Trøndelag: En omkommet i møteulykke
Troms: To omkommet i samme møteulykke
Østfold: En omkommet i møteulykke